Avskoging skog hogst

Klimagassutslippene som skognæringen vil glemme

Norsk skognæring slipper ut mer klimagasser enn de vil snakke om. Økt hogst er ikke et godt klimatiltak her i nord, for gjennom å bevare skogen bevarer man også skogens karbonlager. Her er litt av bakgrunnen for dette.

Norge ligger i det kalde boreale barskogbeltet som strekker seg fra Norge, via Sverige og Finland, gjennom hele Russland og over til Alaska og Canada. Den boreale skogen er ikke bare verdens største sammenhengende skogområde, men også verdens største karbonlager i skog.

Mesteparten av karbonet her er lagret i bakken, i motsetning til tropisk skog hvor mesteparten av karbonet er lagret i levende planter. Det er det kalde og fuktige klimaet i nord, med sakte nedbryting av plantemateriale og et rikt mangfold av sopp som lever i bakken og samarbeider med trærne, som er hovedårsakene til den enorme karbonbanken.
Ved hogst reduseres mengden karbon som er lagret i skogen både over og under bakken. Blant annet vil man ved hogst ta ut tømmeret, skogbunnen får mer sol og økt temperatur som fører til at nedbrytingen av dødt plantemateriale går fortere, og mange av de karbonbindende soppene som lever i samliv med trærne forsvinner.

Ungskog tar opp karbon når den vokser, men selv om ung skog vokser fortere enn eldre skog, tar det svært lang tid før en hogd skog her i nord klarer å binde og lagre like mye karbon som en gammel skog før hogst. Økt hogst er derfor ikke et godt klimatiltak her i nord, for gjennom å bevare skogen bevarer man også skogens karbonlager. På samme måte vil ikke planting av skog som «klimatiltak» i realiteten være noe godt klimatiltak, så lenge det legges opp til at den skal hogges etter 60 – 90 år. Dette er hentet fra wwf.no

I tillegg kommer de negative effektene av hogst som fører til tap av biomangfold samt skadelig «pøbelgran» og andre uønskede arter som er innført av skogbruket.