Lavkarbonbetong- noen kommentarer til den nye versjonen av NB37.

FABEKO mener det er positivt at markedet etterspør miljøvennlige betongløsninger. Begrepet Lavkarbonbetong er nå innarbeidet hos byggherrer, rådgivere og entreprenører i tillegg til hos betongprodusentene selv. FABEKO har oppsummert noen av endringene og lagt til noen kommentarer som vi mener er viktige for våre medlemmer. Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 Lavkarbonbetong (NB37) er nå tilgjengelig i revidert 2019-versjon og den inneholder flere endringer fra forrige versjon.

NB37 kan lastes ned gratis fra www.betong.net for alle som er personlig medlem i Norsk Betongforening.

Etablerte Lavkarbonklasser for industriell betongproduksjon

– Grenseverdiene for lavkarbonklassene er nå ensidig gitt for betongens fasthetsklasser, i forrige versjon var grenseverdiene gitt for kombinasjoner av fasthetsklasse og bestandighetsklasse.

– Bransjereferansen er justert noe ned

– Lavkarbonklasse C er fjernet

– Lavkarbonklasse B og A har grenseverdier som enten er justert litt ned, eller er holdt uforandret.

De ovennevnte klassene forventes å bli etterspurt i stigende grad og vi antar at Lavkarbonklasse B vil kunne produseres av alle betongfabrikker. For å levere Lavkarbonklasse A vil imidlertid betongprodusentene måtte gjøre spesielle tiltak med nye sammensetninger av bindemiddel som vil kunne være kostnadsdrivende sammenlignet med ordinær betongproduksjon. Betongprodusentene vil blant annet se et økende behov for lagerkapasitet for spesialsementer med høy andel slagg eller for lagring av flygeaske samt mer kompleks logistikk av råmaterialer.

Da det er endringer i noen av grenseverdiene for allerede innarbeidede Lavkarbonklasser, må det avklares med kunden om det refereres til NB37-utgaven fra 2019 eller fra 2015. I Lavkarbonbetonger der det også etterspørres høy synk eller i SKB, vil tilsetning av silika være et effektivt tiltak for betongprodusenten.

Lavkarbonklasser til utprøving

I tillegg til de etablerte Lavkarbonklassene er det innført noen nye klasser som vil kunne bli etterspurt i mindre volumer i utvalgte pilotprosjekter.

Både «Lavkarbonklasse Pluss» og «Lavkarbonklasse Ekstrem» er nye klasser som er strengere enn Lavkarbonklasse A. Disse nye klassene krever spesielle tiltak, i mange tilfeller begrenset av reglene for materialsammensetning i NS-EN 206+NA. Betong i disse klassene må forventes å ha begrenset tilgjengelighet i markedet og brukes for uttesting i pilotprosjekter. Det er viktig å være tydelig på disse begrensningene ut i markedet, og spesielt i kontakt med byggherrer og rådgivende ingeniører.

Lokal tilgjengelighet

Ved valg av Lavkarbonklasse for hver enkelt konstruksjonsdel, angir NB37 at den prosjekterende først må kartlegge lokal tilgjengelighet av lavkarbonbetong. De valgte Lavkarbonklassene gir realistiske generiske verdier som kan inngå i et foreløpig klimagassregnskap. Det er viktig at betongprodusentene sjekker tilgjengelighet av- og logistikk for slaggsement, flygeaskesement, eventuelt ekstra flygeaske og silika. Det forventes at tilgjengelighet av spesialsementer og tilsettingsmaterialer (pozzolaner) kan variere gjennom året og er til dels i motfase med etterspørselen etter lavkarbonbetong. Da det er begrensninger i tilgjengelighet av enkelte råmaterialer, vil økt bruk av disse legge begrensninger i bruken av disse til mer ordinære betongtyper. Som eksempel vil tilgjengelige mengder av både slagg og flygeaske sannsynligvis være begrenset. I de nærmeste årene forventes derfor mengde lavkarbonbetong å kunne bli begrenset av disse råmaterialene. Det bemerkes at også andre betongtyper som for eksempel lavvarmebetong også drar nytte av de samme råmaterialene. Dette er en utfordring som betongleverandører må informere markedet om, fordi byggherrer og rådgivende ingeniører vanligvis ikke har nok informasjon om begrensninger i råmaterialer til betong.

Dokumentasjon med EPD

Det er entreprenørens og betongleverandørens ansvar å dokumentere at riktig lavkarbonklasse er oppnådd ved hjelp av miljødeklarasjoner (EPDer). EPD skal også brukes til å dokumentere endelig klimagassregnskap for betongkonstruksjonen. For å kunne ta fram EPD på en kostnadseffektiv måte anbefaler FABEKO at betongprodusenten sikrer at de har egen brukerlisens på det nettbaserte EPD-verktøyet. Dette krever gjennomført brukerkurs som arrangeres av LCA.NO på vegne av FABEKO- neste kurs går i januar 2020.

HMS

FABEKO minner om at lavkarbonbetong kan skape ekstra utfordringer i distribusjonen og spesielt under betongpumping. Disse betongtypene kan skape høye pumpetrykk og noen ganger lavere pumpekapasitet. Av denne grunn er det større fare for propp i pumpeslager og dette må hensyntas ved «Sikker Jobbanalyse». Vi anbefaler større rør/slangediameter for pumping men større diameter fører også til at utlegging av slanger blir tyngre og nødvendiggjør i enkelte tilfeller hjelpemann på byggeplassen. Det er et behov for at produsentene jobber sammen med leverandørene for å forbedre pumpeegenskapene for lavkarbonbetong.