Etterspent betong er et effektivt klimatiltak og gir konstruktøren mulighet for større søyleavstand og mer fleksibilitet for brukeren.
De siste årene har mange referansebygg rundt om i verden tatt i bruk en byggeteknikk som her i Norge tradisjonelt knyttes til bruer og andre anleggsprosjekter. Etterspenning av betong er ikke en nyutviklet metode men det som er nytt er at teknologien overføres fra anleggsmarkedet og inn i bygging av industribygg, kontorer og boliger.
Metoden går i korthet ut på å legge inn rør i betongen der det konstruktivt oppstår strekkrefter. Etter utstøping og når betongen har oppnådd en tilsiktet styrke, spennes det opp stålkabler i de innstøpte rørene og konstruksjonsdelen vil da kunne ta store belastninger. Arkitekter, ingeniører og entreprenører kan utnytte mulighetene og utvikle mer fleksibilitet i bygget. Dermed kan bygget oppnå lang levetid ved at bæresystemet ombrukes uten å rives eller demonteres.
Fordelene med etterspente betongdekker:
- Tynnere dekker gir større netto takhøyde og kan ved større byggehøyder gi flere etasjer ved bruk av samme bygningshøyde.
- Lengre spenn reduserer antall søyler og gir muligheter for mer fleksibel innredning. Bygget kan tilpasses ny bruk i framtiden
- Flate undertak gir enhetlig takhøyde og fleksibilitet for å flytte innervegger
- Større søyleavstander i parkeringsanlegg gir rom for bredere privatbiler og vi ser allerede at det tradisjonelle mønster med areal pr. bil må endres.
- Etterspenningen reduserer riss i betongen da metoden skaper trykk i betongtverrsnittene.
- Krever mindre betong enn tradisjonelt armert betong hvilket betyr kostnadsbesparelser, reduserer CO2 utslipp og øker byggehastigheten.
- Bruk av fiberarmering i etterspente gulv på grunn kan løse utfordringer ved dårlige grunnforhold og bidra til færre pæler i grunnen.
- Det gir mulighet for relativt lange utkraginger (4-5m) som kan gi større boligflate på et mindre bæresystem.
- Utkraginger skaper fleksibilitet for utskifting av fasader for å tilpasses nye trender og for utskiftning av klimaskall.
- Dekkene kan produseres med ‘sparkropper’ under støp reduserer vekt og miljøbelastning
- Det er ikke behov for påstøper på dekkene og dette gir lave miljøbelastninger.
- Bygg uten himlinger øker eksponert betongflate og dermed mer termisk masse som bidrar til lavere energiforbruk i bygget